Katrine Turner, MSc, PhD

Av Katrine Turner.

Hvor ville stæren bygget reir, hvis ikke vi hengte opp fuglehus til den? Før menneskene kom og tok kontroll over landskapet, pleide fugler å bygge reiret sitt i gamle trær, i skjul av høyt gress, i busker eller på klipper. Flere av disse mulighetene har forsvunnet etter hvert som menneskene har spredd seg, og mange fugler har ikke tilgang på gode hekkeplasser. De fleste byrom vil berikes hvis vi setter opp fuglehus for å erstatte de naturlige reirplassene som fuglene har mistet.

Forskjellige fugler har ulike preferanser for hvor, når og hvordan de vil bygge reir. Svaler og tårnseilere bygger reir oppunder halvtak, under takstein og i gamle låver. Du kan se dem suse elegant inn og ut, og det er en fornøyelse å observere dem i arbeidet – og ikke minst er det et sikkert tegn på at sommeren er på vei. Svaler blander gjørme med spytt, og de er flinke til å reparere gamle reir. Så gjenbruk er de gode på! Svarttroster vever seg reir av kvister og mose, og de gjemmer reiret i busker, hekker eller trekroner. Mange av de fuglene vi ser i byrommet i dag, vil imidlertid gjerne hekke i hulrom. Tidligere har de brukt hulrom i gamle trær, men de bruker gjerne fuglehus i stedet. Man kan tilpasse størrelsen på både selve fuglehuset og inngangshullet, slik at man tiltrekker seg spesifikke fuglearter. Og det er ikke kun de klassiske hagefuglene man kan glede med et menneskeskapt hus.

Hvis du vil sette opp fuglehus, er det viktig å tenke gjennom størrelsen på inngangshullet og plasseringen, for enkelte arter kan være svært kresne. Men det er alltid bedre med en tilfeldig eller feil størrelse på hullet enn at man ikke henger opp fuglehus i det hele tatt. Noe annet du kan tenke over, er at du kan tiltrekke ulike fugler basert på hvordan du henger opp husene. Noen arter, som pilfink og stær, liker å bo tett sammen i kolonier, mens fugler som kjøttmeis og blåmeis er territoriale og trenger hus som henger langt fra hverandre – ellers blir det nabokrangel. På samme måte er det noen fugler som helst hekker i ly fra kratt, mens andre gjerne vil opp i høyden og ha utsikt – tårnfalken er blant sistnevnte. Vi har samlet informasjon om dette i tabellen under.

Det er ikke sikkert det flytter fugler inn med det første, men de kommer helt sikkert etter hvert. En god ide er å henge opp fuglehusene på høsten eller vinteren, slik at fuglene kan venne seg til dem og menneskelukten får dunstet vekk. Når fuglehusene er hengt opp og det har flyttet inn fugler, skal de henge i fred. Selv om de voksne fuglene ikke er hjemme, sitter de mest sannsynlig i nærheten og følger med når du kikker etter de små, pipende fugleungene. De blir stresset av at du nærmer deg, og i verste fall kan det føre til at de finner seg et nytt sted å hekke og forlater ungene som allerede er klekket. Du trenger ikke rense fuglehus, det finner fuglene ut av selv. Og når du lar være å rense, kan du være så heldig at en koloni humler flytter inn neste år. Det skjer ikke hvis du renser fuglehuset, for humlene gjenbruker reirmaterialet fra fuglene. I tillegg til selve fuglehuset er det fint om det er mye kratt og kvister i nærheten, og gjerne også noen hjemmehørende blomster. Da kan fuglene finne ly og fred og insekter de kan spise – det er nemlig ikke alle fugler som spiser frø.

Gamle, krokete trær og død ved – altså døde grener, hekkavklipp og høye stubber – er viktige for å skape mer vill natur i hagen. Tradisjonelt har døde trær og kvas blitt oppfattet som stygt rot som det bare er å kjøre til gjenbruksstasjonen, men dette rotet gir masse liv. Det er fabelaktige habitater og gode kilder til mat for mange insekter, sopper, fugler og pattedyr.

Gamle, krokete trær
Tusenvis av insektarter elsker gamle trær og tar gjerne bolig i dem. Men vi mennesker er ikke like begeistret. Så snart et gammelt tre får sopp på seg, kaster skygge i hagen eller ser ut til at det kanskje kan velte under neste storm, kaller vi det en risiko og feller det. Det er faktisk gått så langt at vi mangler gamle trær i hele Danmark, spesielt av den typen som har fått vokse opp i solen og blitt ordentlig vakre og krokete. Det tar selvsagt ufattelig lang tid å få et gammelt tre, og nå er det altså mangelvare. Derfor er de mange artene som bor på gamle trær, også i tilbakegang. Så hvis dere har et gammelt tre i hagen eller på fellesområdet, bør dere passe godt på det. I stedet for å felle gamle trær, kan man kolle og toppkappe dem, slik at det ikke er fare for at de skal velte, eller at noen skal få en gren i hodet.

Du kan også hjelpe til med å lage gode habitater på gamle trær ved å veteranisere trærne, altså ved å skade dem uten å drepe dem. Du kan lage huler til naturlige fuglereder og steder hvor for eksempel flaggermus, marihøner og sommerfugler kan overvintre, og hvor biller, sopp og bier kan bo.
Hvis du er nødt til å ta ned et tre, kan du la det stå igjen en stubbe på 2–4 meter, som langsomt kan forsvinne av seg selv. Stubber som står i solen, er spesielt verdifulle steder å bo. Hvis du ikke synes stubben er dekorativ nok i seg selv, kan du sette opp fuglekasser på den eller plante slyngplanter som kaprifol eller eføy.

Kvisthauger og vedstabler
En haug med kvas, blader og hageavfall eller en gammel vedstabel er også viktige leveområder i hagen Det er de mest effektive insekthotellene som finnes. De har massevis av små hulrom og kroker som dyrene kan bruke til å gjemme seg i, spise av og bryte ned. I slike kvisthauger overvintrer pinnsvin, og det fungerer også som rede for ungene i løpet av sommeren. Det er superenkelt å lage slike hauger, og jo større de er, og jo flere det er plass til, desto bedre. Så behold alt av hageavfall og samle det på ulike steder i hagen, både i solen og for eksempel under en hekk eller busk. Slik skaper du varierte områder hvor flere forskjellige dyr kan bo.

Når du har laget ferdig en haug, er det bare å overlate den til seg selv. Ikke forstyrr haugene, men fyll gjerne på innimellom. Da trenger ikke dyrene flytte hvert år. Du kan godt kikke inn i haugen og beundre dyrelivet der, men vær forsiktig, og legg alltid grener og blader på plass igjen.

Slike kvisthauger og vedstabler kan arrangeres på vakre og kunstneriske måter, for eksempel kan du lage et kvistgjerde eller bygge store stabler. Smådyr og sopp er ikke så nøye på det, så det er bare å slippe fantasien løs når du skal utforme disse haugene og stablene. Hvis du vil ha en kvisthaug på balkongen, er det enklest å lage et insekthotell, slik at kvistene holdes sammen. Bruk gjerne noen hule rør også, slik at bier kan legge egg, og sørg for at hotellet er minst 15 centimeter i dybden.

Dette kan du gjøre:
• Ikke fell gamle trær. Koll eller toppkapp dem.
• La en 2–4 meter stubbe stå igjen etter felte trær.
• Veteraniser trær ved å bore hull.
• Bruk kvisthauger og vedstabler som effektive insekthoteller.

Vi i VILDSKAB har forfattet en liten selvhjelp til biologisk mangfold på bedriftens område. Dette er en guide til fem enkle grep dere kan ta på området deres, og det sikrer at dere kommer i gang med litt biologisk mangfold allerede i år.

1. La gresset gro og klipp det sjeldnere. En kortklippet, grønn og ryddig plen er noe mange drømmer om, men for dyr og planter er det rene ørkenen. Dessuten koster det å vedlikeholde en slik plen – både i bedriftsregnskapet og i klimaregnskapet. I stedet for plen kan dere legge til rette for en gresslette, som kan inneholde flere hundre arter og gi mat og skjulested til mange dyr. Dette er nesten det enkleste å komme i gang med, og spesielt om sommeren er det en flott ide å la plenen få vokse skikkelig. Hvis dere er redd det skal komme klager fra kunder eller naboer, kan dere sette opp et skilt der dere forklarer hvorfor dere lar det gro. Det hjelper andre å vite at dere «dyrker villskapen». Klipp gresset tidlig på våren og igjen i september–oktober, og fjern gressrestene hver gang!

2. En insektvoll, som helst skråner mot sør, er perfekt for å skape bedre betingelser for mange ville arter. Det spesielle med sydvendte skråninger er at mange arter av villbie foretrekker å grave ut reirene sine der. En sydvendt voll, kanskje med en stein eller to, fanger også varmen fra vår- og morgensolen. Det er ypperlig for mange vekselvarme dyr, som sommerfugler og firfisler, som trenger å samle varme for å kunne bevege seg. Hvis dere bruker grusete og næringsfattig jord til å lage vollen, gir det gode betingelser for en rekke ville plantearter som ellers trives dårlig i matjord og på gressplener. Slike planter er for eksempel tiriltunge, timian, rødknapp eller gulmaure.

3. Gamle, krokete trær og død ved – altså døde grener, hekkavklipp og høye stubber – er viktige for å skape mer vill natur. Faktisk er det billigste og enkleste å bevare det som allerede har verdi! Så hvis dere har et gammelt tre på eiendommen, bør dere passe godt på det. I stedet for å felle gamle trær, kan man kolle og toppkappe dem, slik at det ikke er fare for at de skal velte, eller at noen skal få en gren i hodet. Hvis dere allikevel er nødt til å ta ned et tre, kan dere la det stå igjen en stubbe på 2–4 meter, som langsomt kan forsvinne av seg selv. Stubber som står i solen, er spesielt verdifulle steder å bo. Hvis dere ikke synes stubben er dekorativ nok i seg selv, kan dere sette opp fuglekasser på den eller plante slyngplanter som kaprifol eller eføy. Grener og hekkavklipp kan stables under trær og busker og bli til boliger for alle mulige slags arter. Det er de mest effektive insekthotellene som finnes. De har massevis av små hulrom og kroker som dyrene kan bruke til å gjemme seg i, spise av og bryte ned.

4. Blomstrende trær og busker er rene installasjonene for biologisk mangfold. Hvis dere planter pil, kirsebærplomme, hagtorn, hegg, epletre, hyll og krossved, blomstrer de gjennom hele våren fra mars til juni og gir føde og ly til dyr og insekter. De fleste av disse trærne gir dessuten bær og nøtter, som på høsten og langt inn på vinteren kan spises av fugler og ekorn, slik at de klarer seg til neste vår. Det er enklere å ta vare på et tre enn en blomstereng, og det lager mange, mange flere blomster per kvadratmeter enn en blomsterfrøblanding!

5. Men, ja – vi kommer ikke utenom det. Alle vil jo veldig gjerne ha en blomstereng – selv om det er svært vanskelig å få den til å lykkes, spesielt i god, gjødslet plenjord. Hvis dere vil gå for en frøblanding, er det best å bruk en med hjemmehørende arter. Gresset må skrelles av – helt av – ellers virker det ikke som det skal. Se gjerne etter blandinger med blåknapp, rødknapp, tiriltunge, gulmaure, bakkeknapp*, bredbladet timian, bergmynte, rødkløver, hjortetrøst* og vendelrot. Dette er arter som klarer å ta opp konkurransen i næringsrik jord, og som blir blomsterrike og vakre.

Husk å nyte alle de flotte artene dere kan dyrke på området, og fortell gjerne kundene deres hva dere er i gang med. Hvis dere ønsker tips til tiltak utover disse enkle grepene, er det bare å ta kontakt med VILDSKAB på info@vildskab.nu og høre hva vi kan hjelpe dere med. Vi designer, etterutdanner, utformer driftsplaner og strategier for biologisk mangfold, holder foredrag og underviser om dansk biodiversitet og bynatur.

* Danmark